Størst kommuner
- Oslo55 %
- Bergen58 %
- Trondheim69 %
- Stavanger28 %
- Kristiansand25 %
- Asker34 %
- Bærum68 %
- Fredrikstad25 %
- Drammen63 %
- Sandnes21 %
- Tromsø68 %
- Lillestrøm73 %
Faretypene vi dekker
Ti datasett fra NVE, delt i konkret utredede faresoner og grovmaskede aktsomhetsområder.
| Faretype | Type |
|---|---|
| Kvikkleire — løsneområde | Faresone |
| Kvikkleire — utløpsområde | Faresone |
| Skredfaresone i bratt terreng | Faresone |
| Flomsone | Faresone |
| Kvikkleire — aktsomhetsområde | Aktsomhet |
| Flom — aktsomhetsområde | Aktsomhet |
| Jord- og flomskred — aktsomhetsområde | Aktsomhet |
| Snøskred — aktsomhetsområde | Aktsomhet |
| Steinsprang — utløpsområde | Aktsomhet |
| Steinsprang — løsneområde | Aktsomhet |
Spørsmål og svar
Hva betyr det at adressen ligger i et aktsomhetsområde?
At området er grovt kartlagt som et sted faretypen kan forekomme. Det er et oversiktskart som verken vurderer bygningen eller tomta, og det skal ikke brukes som grunnlag i byggesak. En kartlagt faresone er noe annet: den er konkret utredet med fastsatt faregrad eller beregnet sannsynlighet.
Hvor mange norske adresser ligger i et faresone- eller aktsomhetsområde?
Halvparten. 1 299 652 av 2 601 765 adresser treffer minst ett av NVEs kartlagte områder. De aller fleste av disse treffene er grovmaskede aktsomhetsområder, ikke konkret utredede faresoner.
Betyr et treff at boligen er utrygg?
Nei. Et treff betyr at området er kartlagt som aktuelt for nærmere vurdering. Kvikkleiresoner har for eksempel en egen klasse «Ingen fare» for områder som er undersøkt og frikjent — 63 299 adresser ligger i slike soner.
Hvor kommer dataene fra?
Faresonene og aktsomhetskartene er NVEs, adressene er Kartverkets matrikkel. Alt er offentlige data under NLOD 1.0. Vi kobler dem sammen og viser resultatet per adresse, gate og kommune.